Stjernenetter [02-handling]

Høstnatt begynner med en scene der en ung maler, Wolfgang, legger siste hånd på et billede han hadde arbeidet på i noen dager i en greves park. Linda, grevens datter, hadde møtt ham der og hadde ved første blikk forelsket seg i ham. Nå kommer hun for å se på billedet, og under samtalen forteller hun at faren vil tvinge henne til et giftermål med Herbert, en rik levemann, farens drikkekumpan, for at hun derved skal redde familien fra fallitt. De avtaler et møte samme kveld på et kostymeball på slottet, hvor de kan komme maskert uten å bli gjenkjent. Under festen blir Wolfgang og Lindas unge kjærlighet satt i motsetning til det fordervede aristokratiske miljøs erotikk og de maskertes tøylesløse sanselighet med en Salome-figur i spissen. Linda er kledd som en alv, mens Wolfang er kledd som Romeo. Etter å ha erklært sin kjærlighet, følger Linda «at hun kan trosse hele verden.» De to vandrer i parken sammen, og «etter en kort scene mellom de to levemenn, greven og Herbert, slutten denne akt med de maskerte gjesters løsslupne bakkanal og en hyldest til Bacchus.

Vinternatt innledes med et selskap hos greven. Han vil bekjentgjøre for gjestene Lindas forlovelsen med Herbert. I den første scenen forsøker moren forgjeves å ombestemme sin mann. Til gjestene vil han også fortelle at bryllupet skal stå til våren. I 2. scene møtes de elskende ute i vinternatten. De blir snart oppdaget av Herbert og hans elskerinne. De varsler greven , som snart ettter kommer styrtende ut med fakkelbærere, fulgt av Herbert og grevinnen. – Wolfgang og Linda erklærer at intet i verden vil kunne skille dem. Greven befaler tjenerne å gripe Wolfgang, som da i selvforsvar drar sitt sverd – idet teppet faller.