I Goethes værelse [02-handling]

Heinrich Römpel og kone har leid et værelset til ferien i Ilmenau. Han følges av kona Louise og kelneren Anton, som bærer bagasjen deres. Togreisen har vært ubehagelig og det meste er galt. Men Anton mener at de bør føle ærefrykt, for på dette værelset har en stor dikter bodd. Dette gjør ikke inntrykk på Römpel, som har overtatt værelser etter diktere før – og det har bare ført til bryderi. Anton mener at slik blir det ikke her, for dikteren det er snakk om har vært død i 70 år. Det er nemlig Johann Wolfgang von Goethe.

Louise vil ha med seg Henrich for å besøke tante Laura som bor i byen. Men Römpel er vrang. Han vil ha seg et måltid og ta seg en lur. Han tenker på sønnen Rudolph, som også snart kommer på ferie til Ilmenau. Rudolph skal gifte seg. Römpel roer seg ned. Han siterer Wanderers Nachtlied, et av Goethes mest berømte dikt: «Über allen Gipfeln ist Ruh.»

Anton banker på døren. Han melder at en ung og vakker dame har bedt om å få snakke med Römpel. Dette bekymrer Römpel. Han sender Anton ut igjen for å få hennes navn. Det er så mange eiendommelige mennesker som han ikke ønsker å ha noe med å gjøre, «F. Ex. Nihilister, Anarkister, Socialister, Spiritister og lignende Konsorter.» Anton kommer tilbake med et visittkort som bærer navnet Mathilde Richter. Römpel tar på seg sitt diplomatantrekk og er klar til å motta damen.

Mathilde Richter viser seg å ville be om hjelp. Hun skulle egentlig vært i byen sammen med sin far, men han er ikke kommet og nå blir hun forfulgt. Hun viser seg å være datter av en gammel venn av Römpel, skoledirektør Richter i Zwickau.