Væringene i Miklagard [02-handling]

Første akt: Den greske hærføreren Georgios gjør sin entré overfor keiserinne Zoe i keiserhallen. Han er tilbake fra krigen, og hun roser både ham og Harald Hardråde, væringenes høvding, for tapper innsats. Georgio føler seg nedvurdert i forhold til den norske krigeren. Zoe advarer ham mot å utfordre Harald. Harald gjør sin entré og hilses velkommen av Zoe. Harald har hjemlengsel, men Zoe har forelsket seg i ham og snakker lidenskapelig om sin kjærlighet. Hun antyder at keiseren kan ryddes av veien og Harald innta hans plass. Harald er imidlertid forelsket i Maria, keiserinnens slektning. Han er ikke mottagelig for keiserinnens mordplaner og blir unnvikende. Harald har stevnemøte med Maria. De erklærer sin kjærlighet til hverandre. Møtet blir avbrutt av en gammel og mystisk eremitt, ukjent for dem begge. Han forteller dem at de må gjøre slutt på forholdet – men uten å gi noen grunn for det.

Andre akt: I Haralds sal hyller væringene sin høvding. En væring blir igjen når de andre forlater salen. Det viser seg å være Haralds trolovede Ellisiv forkledd som kriger. Harald har trodd at hun var død. Hun har imidlertid reist til Miklagard sammen med eremitten, og det blir nå klart hvorfor eremitten talte som han gjorde. Andre scene foregår i keiserinnens kammer. Giorgios har audiens. Han har fått vite om forholdet mellom Harald og Maria, og bringer dette videre til keiserinne Zoe. Zoe vil gifte bort Maria til Giorgios, som mener at Harald er en forræder. Zoe vil ha hevn for at Harald har vraket henne. Zoe, Giorgios og hans menn avlegger ed på at Harald skal dø.

Tredje akt: I sitt kammer fabulerer Maria om en fremtid sammen med Harald i Norge. Eremitten kommer. Han forteller Maria at Haralds trolovede Ellisiv lever, og at hun er kommet til Miklagard. Harald har gitt henne sitt løfte og vil ikke bryte det. Maria blir sørmodig over å høre dette. Hennes kammerpike Doris kommer med nyheter. Harald er kastet i fengsel og vil etter alt å dømme bli drept. I sin mørke fengselscelle klager Harald over sin skjebne. Han kan ikke vente noen redning av sine tapre menn, for de vet ikke hvor han holdes fanget. Giorgios dukker opp og håner ham. Han trekker en dolk og vil drepe Harald, men Harald bryter med ham og avverger angrepet. Giorgios forsvinner. Harald legger seg til å sove. Han drømmer om at han blir trøstet av Olav den hellige. Eremitten kommer sammen med en korgutt. Eremitten har en plan. Harald skal kle seg i korguttens drakt og komme seg forbi vaktene sammen med eremitten. Deretter skal han og væringene redde gutten ut av cellen. Men det er Maria som er i korguttens drakt. Da dette avsløres, nekter Harald først å la henne bli igjen i cellen. Men til slutt går han med på planen som veien til å redde dem begge.

Fjerde akt: I væringenes gildehall klager mannskapene over at høvdingen er borte. En fisker har fortalt dem at Harald har druknet. Men noen væringer får tak i fiskeren. Han blir skremt til å fortelle sannheten – til stor jubel. Eremitten kommer og spør væringene om nytt fra Norge. Han ber dem plutselig ta ned bildet av Olav den hellige fra veggen, men møtes straks av væringenes sverd og økser. Da forteller eremitten hvem han er. Han er Olav Tryggvason, Norges konge fra snaut 40 år tilbake. Ekskongen forteller hvordan han unnslapp sine fiender i slaget ved Svolder ved å svømme under fiendens langskip. Væringene faller på kne for Olav. I dette øyeblikk kommer Harald. Han har forsøkt å befri Maria fra cellen, men fant den tom. Nå får han væringene med seg i å sverge hevn over grekerne. I keiserhallen får Zoe vite at Harald forbereder seg til kamp. Maria blir hentet frem for henne og Zoe bebreider sin adoptivdatter det hun har gjort. Væringenes krigsrop høres utenfor. Zoe stikker Maria med en dolk. Da Harald kommer styrtende inn i salen, overlater Zoe den døende Maria til ham med en hånlig bemerkning. Hun stikker så dolken i sitt eget bryst. Marie dør i Haralds armer og teppet går ned over hans dype fortvilelse.