Gram og Signe [01-introduksjon]

Syngespillet Gram og Signe («Gram og Signe, eller Kierligheds og Tapperheds Mesterstykker»), i 3 akter og med tekst av Niels Krog Bredal og musikk av Giuseppe Sarti og Jacob Soltau, ble skrevet i 1756 og uroppført mandag 21. februar 1757. Oppførelsen skjedde privat i Bredals leilighet i Bryggergården i København.

Gram og Signe er det første norske musikkdramtiske verk og det første norske nasjonalhistoriske stykke. Bredals patriotisme var imidlertid ikke på vegne av Norge, men på vegne av kongeriket Danmark-Norge. Selv kaller han Gram og Signe for «det allerførste danske Synge-Spil».

Tyske og italienske kompanier stod for musikkdramatikken i København på 1700-tallet. Bredal var i opposisjon til disse og ville skrive syngespill på dansk. Gram og Signe var hans første forsøk, skrevet da han ble uteksaminert fra Københavns universitet. Musikken til ariene ble hentet fra den italienske komponisten Giuseppe Sarti (1729-1802), som bodde i København. En viss Jacob Soltau skrev musikk til resitativene.

Til tross for den lukkede premieren skal stykket ha vakt atskillig oppsikt. Oppførelsen ble regnet som en patriotisk handling og vakte beundring hos de som var motstandere av den utenlandske dominansen innenfor musikkteatret.

Handlingen i Gram og Signe er hentet fra den berømte krøniken Gesta Danorum («Danskenes bedrifter»), skrevet på latin på tidlig 1200-tall av Saxo Grammaticus. Saxo skildrer danskenes historie helt fra Dan, danenes mytologiske stamfar, til kong Knud 4. Valdemarssøn på slutten av 1100-tallet. Det var forøvrig i dette verket at Shakespeare fant historien om den danske prins Hamlet.

Verket er overlevert i 16 bøker, og handlingen i Gram og Signe finnes i beretningen om Skjold og Gram i første bok. Her fortelles om kong Gram av Danmark som forelsker seg i Signe, den finske kongens datter. Da hun motvillig skal giftes bort til kong Henrich av Sachsen, møter Gram opp i bryllupet og dreper brudgommen. Hans mot og handlekraft vekker beundring og han får sin elskede til slutt.

Gram og Signe fikk ikke noe liv på teaterscenene etter uroppførelsen. Men Bredal fikk utgitt et hefte med teksten som sikkert ble lest av mange. Heftet har tre innledende tekster: En hyllest til Bredal signert grev Otto Manderup Rantzau og en takk fra Bredal til støttespilleren grev Adam Gottlob von Moltke, foruten Bredals innledning til syngespillet («Fortale til den vælmenende Læser»).

Heftet er bevart i Nasjonalbiblioteket i Oslo sammen med andre arkivalia vedrørende Gram og Signe.

OPPFØRELSER:

Gram og Signe kom ikke opp på Det Kongelige Teater, men ble «Til Fæderne-Sprogets Ære opført blandt Københavnske Studentere». Stedet var leiligheten i Bryggergården, som Bredal leide sammen med vennen Caspar Peter Rothe (1724-1784). Det fikk etter alt å dømme én forestilling.

Signe ble spilt og sunget av Anna Catherina von Passow (1731-1757), som under navnet Anna Materna hadde vært en sentral skuespillerinne på Det Kongelige Teater.

KILDER:

Steen, Ellisiv. Det norske nasjonalhistoriske drama 1756-1974. Oslo: Gyldendal, 1976.

Bull, Francis. Fra Holberg til Nordal Brun. Studier til norsk Aandshistorie.Kristiania: Aschehoug, 1916

Gaasland, Rolf og Hans Erik Aarset (red.). Mellom europeisk tradisjon og norsk selvbevissthet: Det norsk-klassiske drama 1750-1814. Oslo: Spartacus, 1999.

Engberg, Jens. Til hver mands nytte. Det Kongelige Teaters historie 1722-1995. København: Frydenlund, 1995

Engelbrecht, Henrik. Opera i Danmark 1634-2005. København: henrikengelbrecht.dk, 2022

Overskou, Thomas. Den danske Skueplads. København: 1856.

Nasjonalbibliotekets arkiv

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Dansk biografisk leksikon på nett

Dansk Forfatterleksikon på nett

Wikipedia

avisene