Sigwardt Aspestrand

Sigwardt Aspestrand er outsideren blant norske operakomponister. Han var enslig og levde de siste tiårene av sitt liv som boligløs og med psykiske helseproblemer. Kildematerialet til hans liv og karriere er tynt. Mye må utledes av artikler og intervjuer i dagspressen.

Det er en fundamental usikkerhet omkring når de enkelte verkene ble skrevet. Rekkefølgen nedenfor synes å gå igjen i omtalene av Aspestrand, men årstallene er stort sett gjetning. Etterlatte manuskripter oppbevares i Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Sigwardt Aspestrand var født på gården Aspestrand i Aremark 13. november 1856. Han viste seg som et fiolintalent, og fikk studere i Kristiania hos Gudbrand Bøhn (1839-1906). Fra tidlig i 1880-årene var han elev ved konservatoriet i Leipzig og senere kom han også til konservatoriet i Berlin.

Et avisoppslag, blant annet i Dagen i Kristiania for 6. mars 1888, forteller at Aspestrand har mottatt et stipend på 400 kroner av kong Oscar 2 for å fortsette sine fiolinstudier i Berlin under veiledning av ingen ringere enn Joseph Joachim. Det nevnes at han tidligere har mottatt understøttelse fra Halden kommune.

Aspestrand var bosatt i Tyskland, og visstnok delvis i Frankrike og andre land, fra 1880-årene til inn på 1900-tallet. Han oppnådde suksess med operaen Sjømannsbruden i Tyskland i 1894. Denne ble senere satt opp ved norske scener.

Aspestrand ble en produktiv operakomponist. Han skrev syv verker under det 30 år lange oppholdet i Tyskland: Sjømannsbruden (Der Seemannsbraut, 1894), Frøyas alter (Freyas Altar, 1896), Kjempen fra Lyrskog hede (Der Recke von Lyrskovsheide, 1898), Veddemålet (Die Wette, 1900), I Goethes værelse (Im Goethezimmer, 1902), Et kyss på sikt (Ein Kuss auf Sicht, 1903) og Pervonte (1906). Han arbeidet også på en åttende opera, Robin Hood , som det bare eksisterer fragmenter av.

Aspestrand var også librettist. To av verkene, Sjømannsbruden og I Goethes værelse, ser ut til å være hans egen diktning helt og holdent. Librettoene til Frøyas alter, Kjempen fra Lyrskog hede og muligens Robin Hood er hans egne bearbeidelser av litterære forelegg.

I de tre øvrige verkene, Veddemålet, Et kyss på sikt og Pervonte, har Aspestrand benyttet tekster skrevet av andre.

Alle verkene er komponert til tyskspråklig librettoer. Aspestrand laget imidlertid norske versjoner av tre av operaene, Sjømannsbruden og de to énakterne I Goethes værelse og Et kyss på sikt. Han håpet nok på oppførelser i Norge.

Da Aspestrand flyttet hjem til Norge befant han seg i en vanskelig situasjon. Til tross for at Sjømannsbruden fikk nye oppsetninger, ble han hjemløs og fattig. Som outsider i det norske kulturfeltet, med svekket mental helse, ble han tatt hånd om av sosial- og helsemyndigheter.

I 1910 fikk Aspestrand et psykisk sammenbrudd og ble lagt inn på Dikemark sykeshus i Asker, den gangen Kristiania kommunale sindssykeasyl. Kristiania vergemålsrett oppnevnte en verge for ham 20. juli 1910. I 1920- og 1930-årene bodde han i Frelsesarmeens herberge i Urtegata i Oslo. De siste årene bodde han på Grønland gamlehjem hvor han døde 31. desember 1941, 85 år gammel.

Sjømannsbruden ble en suksess i samtiden, med urpremiere i Tyskland og deretter tre oppsetninger i den norske hovedstaden, i henholdsvis 1907, 1914 og 1925. Men dette fikk ingen konsekvenser for de øvrige operaene. Alle ble liggende uspilt bortsett fra sporadiske oppførelser av utdrag.

KILDER:

Wiers-Jenssen, Hans. Nationaltheatret gjennem 25 Aar. Kristiania: Gyldendal 1924.

Gjesdahl, Paul. Centralteatrets historie. Oslo: Gyldendal, 1964.

Dybsand, Øyvin. Johan Halvorsen. Doktorgradsavhandling – UiO. Oslo 2016

Nationaltheatrets forestillingsarkiv på nett

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv 

avisene