Carl Arnold
Også kjent som: Carl Anton Heinrich ArnoldCarl Arnold (1794–1873) var en norsk komponist og pedagog. Han skrev to operaer, Kjærlighetens makt (tysk, Die Liebe Macht) og Irene.
Informasjon
(Objekt ID 151717)| Objekttype | Person |
| Også kjent som | Carl Anton Heinrich Arnold |
| Født | 1794 (Død 1873) |
| Funksjoner | Komponist |
| Nasjonalitet | Norsk |
| Sist endret | 16.12.2025 |
| Opprettet | 25.11.2024 |
Carl Arnold, født 6. mars 1794 i Mergentheim, død 11. november 1873 i Christiania, var en norsk komponist og pedagog. Han var opprinnelig tysk, og før han flyttet til Norge skrev han to operaer, Kjærlighetens makt (tysk, Die Liebe Macht) og Irene.
Carl Arnold var sønn av musikeren Johann Gottfried Arnold og hans kone Luisa Katharina, født Öttinger. Han ble utdannet som musiker av sin far, og opptrådte offentlig som pianist allerede som 11-åring. Han ble elev av Aloys Schmitt (1788–1866) og Johann Anton André (1775–1842). Hos sistnevnte, som var en kjent komponist og dirigent, studerte Arnold komposisjon.
Carl Arnold giftet seg i 1820 med Henriette Kisting, som var datter av pianofrabrikanten Heinrich Kisting. Carl og Henriette flyttet til Christiania i 1847 og ble boende her resten av livet.
De flyttet etter en tid inn i en leilighet ved Trefoldighetskirken, og her holdt han og Henriette et gjestfritt hjem for kulturinteresserte borgere.
Carl Arnold bidro vesentlig til organiseringen av et profesjonelt musikkliv i Christiania. Han ledet Det philharmoniske Selskab 1849–1863, hvor hans etterfølgere ble Otto Winter-Hjelm og Edvard Grieg. Han organiserte også konserter med kammermusikk. Beethoven var det store forbildet, og sammen med Johan Svendsen fremførte han samtlige av Beethovens sonater for fiolin og piano. Fra 1857 var han organist i Trefoldighetskirken.
Carl Arnold hadde flere elever som ble kjente musikere, blant andre Halfdan Kjerulf og Johan Svendsen. Han startet Christianias første organist- og komposisjonsskole, til tross for at han fikk avslag fra Stortinget på søknaden om støtte. Her underviste han ubemidlede studenter gratis. Han bidro til at Gudbrand Bøhn og Johan Hennum fikk stipend av Stortinget for å studere i utlandet.
Før han flyttet til Norge skrev han to operaer, Kjærlighetens makt (tysk, Die Liebe Macht) og Irene, begge skrevet tidlig i 1830-årene. Verklisten teller ellers en symfoni, en klaverkonsert, en klaversekstett, en strykekvartett og en cellosonate.
Carl Arnold døde 11. november 1873 i Christiania. En byste, laget av Stephan Sinding, står i Gamle Logen.
[Artikkelen er skrevet av Trond Olav Svendsen]
KILDER:
Herresthal, Harald. Carl Arnold (1794–1893): Ein europäischer Musiker des 19. Jahrhunderts. Wilhelmshaven: Noetzel 1993.
Herresthal, Harald. «Med Spark i Gulvet og Quinter i Bassen». Oslo: Universitetsforlaget 1993.
Herresthal, Harald. «Carl Arnold (1794–1873)» i Norsk kirkemusikk,nr. 5 1988
Blanc, Tharald. Christiania Theaters historie: 1827–1877. Christiania: Cappelen, 1899.
Ullmann, Vilhelmine. Fra Tyveaarene og lidt mere. Oslo: Det Norske Aktieforlag, 1903.
Anker, Øyvind. Christiania Theater’s repertoire 1827–99. Oslo: Gyldendal, 1956.
Nasjonalbibliotekets arkiv
Store norske leksikon på nett
Norsk biografisk leksikon på nett
Wikipedia
avisene
| Tittel | Publiseringsdato | Rolle |
|---|---|---|
| Kjærlighetens makt [01-introduksjon] | 1830, Musikk | – Komponist |
| Irene [01-introduksjon] | 1832, Musikk | – Komponist |