Hjalmar Borgstrøm
Hjalmar Borgstrøm (født 23. mars 1864 i Kristiania, død 5. juli 1925 samme sted) var en norsk komponist, librettist og musikkritiker. [skrevet av Trond Olav Svendsen, for Foreningen Norges musikkdramatiske arv]
Informasjon
(Objekt ID 10941)Objekttype | Person |
Født | 1. jan. 1864 (Død 5. jul. 1925) |
Funksjoner | Librettist, Komponist, Kritiker |
Nasjonalitet | Norsk |
Kjønn | Mann |
Hjalmar Borgstrøm var som komponist påvirket og inspirert av europeiske strømninger i en tid da de fleste andre norske komponister var nasjonalt orienterte. Hans forbilder var Ludwig van Beethoven, Richard Wagner og Richard Strauss. Han skrev en rekke stort anlagte orkesterverker, foruten kammermusikk og sanger. De to operaene Tora på Rimol («Thora paa Rimol») og Fiskeren («Der Fischer») er fra hans lange opphold i Tyskland, og ble ikke brakt til premiere i hans levetid.
Borgstrøm hadde også en betydningsfull posisjon som musikkritiker i dagspressen i Kristiania, først i Verdens Gang 1907-1913 og deretter i Aftenposten 1913-1925.
Hjalmar Borgstrøm var sønn av ekspedisjonssekretær Carl Christian Jensen og hans kone Georgine, som var svensk og født Borgström. Han holdt sine første konserter som Hjalmar Jensen, men i 1887 tok han morens etternavn. I signaturen brukte han ö snarere enn ø.
Borgstrøm studerte med Johan Svendsen 1881-1883 og deretter med Ludvig M. Lindemann. Han reiste til Tyskland på stipend i 1887, 23 år gammel, og studerte ved konservatoriet i Leipzig 1887-1889. Borgstrøm ble værende i Tyskland helt til 1903, de siste årene etter alt å dømme i Berlin.
Det første større verket han fikk oppført var kantaten Hvem er du med de tusen navne? hvor teksten er Bjørnstjerne Bjørnsons dikt Salme III. Kantaten, som er for baryton, kor og orkester, ble uroppført i musikkforeningen Euterpe i Leipzig. Borgström tok kantaten med seg hjem til Kristiania, hvor den fikk en oppførelse 9. mars 1889 på en av Musikforeningens konserter ledet av Iver Holter i Logens store sal. Også på programmet stod en symfoni av Iver Holter, foruten norske sanger fremført av Eva Sars, senere gift med Fridtjof Nansen, med Per Winge ved klaveret.
Høsten 1890 var Borgstrøm igjen hjemme i Kristiania, denne gangen med en symfoni. Den ble uroppført 25. oktober 1890 med Musikforeningen i Cirkusbygningen på Tivoli. Ellers på programmet var verker av Bruch, Beethoven og Svendsen. Høsten 1893 fikk han uroppført ouverturen til Tora på Rimol i Kristiania.
Borgstrøm flyttet hjem til Kristiania i 1903. Han fikk uroppført orkesterverket Hamlet med Musikforeningens Orkester i Turnforeningens festsal 28. november 1903. Samtidig ble også noen romanser fremført. Konserten hadde Beethovens 5. symfoni etter pause. Pianosolist i Hamlet var Amalie Müller. Solist i romansene var tenoren Georg Ritter.
Anledningen var forøvrig Iver Holters konsert nr. 100 som dirigent for Musikforeningen, som han altså markerte med ny musikk av Hjalmar Borgstrøm.
Hjalmar Borgstrøm og Amalie Müller ble gift året etter. De bodde i Bogstadveien 66. De fikk sønnen Carl Hjalmar Borgstrøm (1909-1986), som ble en av Norges ledende språkvitere, blant annet som professor i sammenlignende språkvitenskap ved Universitetet i Oslo 1947-1976.
Sentralt i Borgstrøms produksjon står fem større symfoniske dikt for orkester. De fire første er Hamlet (1903; op. 13; med piano), Jesus i Gethsemane (1904; op. 14), John Gabriel Borkman (1905; op. 15) og Die Nacht der Toten (1905; op. 16), som alle kom til uroppførelse i Musikforeningen i Kristiania.
Ved disse oppførelsene ble Borgstrøm etablert som en ledende norsk komponist. Det femte og siste symfoniske dikt er Tanken (1917; op. 26), et stort anlagt verk i fem deler som varer i om lag 45 minutter. Borgstrøm skrev også en del kammermusikk, blant annet en fiolinsonate opus 19 (1906) og en klaverkvintett opus. 31 (1919).
Etter oppstarten til Filharmonisk Selskaps Orkester (i dag Oslo-Filharmonien) i september 1919 var programkomitéen raskt ute med musikk av Borgstrøm. Konserten for piano og orkester (1910) ble gitt 29. september 1919 med Karl Nissen som solist og Georg Schneevoigt som dirigent.
I tillegg finnes en klaverkonsert (1910), en fiolinkonsert (1914), en symfoni i C-dur Opus. 5 (1890) og en symfoni i d-moll Opus. 24 (1912).
Borgstrøms musikk stod på Oslo-Filharmoniens programmer frem til 1965. I det drøyt halve århundret som er gått siden har Borgström vært å høre ved bare én anledning; det var da den russiske dirigenten Gennadij Rosjdestvenskij ledet orkester i Tanken 6. og 7. desember 2007.
VERKLISTE
Opus 1:
Sanger (1886)
Opus 2:
Tre sanger (1887)
Opus 3:
Seks klaverstykker (1888)
Opus 4:
Hvem er du med de tusen navn? («Hvæm er du med de tusene Navne»), kantate for baryton, kor og orkester, ble uroppført lørdag 9. mars 1889 av Musikkforeningens Orkester dirigert av Iver Holter. Barytonsolist var Thorvald Lammers. På programmet stod også den første oppførelsen i Norge av symfoni i F-dur av Iver Holter; den var komponert i Leipzig og oppført der i musikkforeningen Euterpe. Orkestrets strykere fremførte Le dernier sommeil de la vierge av Jules Massenet og måtte gi verket da capo. Eva Sars (den senere Eva Nansen) fremførte en arie fra Glucks Ifigenia in Aulis? og en avdeling med romanser med Per Winge ved klaveret. Den 25 år gamle Borgstrøm var på besøk i hjembyen fra Tyskland. Han hadde hentet teksten fra Bjørnstjerne Bjørnsons dikt Salme III: «Hvæm er du med de tusene navn fra de tusene Tider og Sprog? Du var Favn for vort evige Savn, du var Haab under fortidens Åg.»
Opus 5:
Symfoni i G-dur ble uroppført lørdag 25. oktober 1890 med Musikkforeningens Orkester og dirigent.
Opus 6:
Strykekvartett (1887)
Opus 7:
Tora på Rimol (Thora paa Rimol) er en opera i 2 akter, som Borgstrøm skrev under sitt opphold i Tyskland og som ble liggende uspilt i komponistens levetid. Den ble urfremført 17. oktober 2002 i Melhushallen i Melhus, ikke langt fra der hvor handlingen utspiller seg. Terje Boye Hansen ledet Trondheim Symfoniorkester.
Opus 8:
Fünf Gedichte aus Buch der Liebe von Murad Effendi består av de fem sangene 1) Lass dem Beter seine Djami, 2) Wer von einst’gen Liebe spricht, 3) Dein Geständnis, wetterleuchtend 4) Meine Haft ging jäh zu Räste og 5) Hör nicht auf die tollen Klagen. Verket ble utgitt hos Wilhelm Hansen i København i 1896. Tre av sangene ble oppført 14. mars 1907 i Brødrene Hals’ konsertsal av Thorvald Lammers med Karl Nissen som pianist. Sopranen Jenny Guldahl og pianisten Johan Backer Lunde fremførte to av sangene i Brødrens Hals konsertsal 30. mars 1914. Urfremførelsen av hele verket synes later til å ha skjedd 12. september 1916 ved barytonen Olaf Sverrenus (eg. Sverre Dahl) med ektefellen Magda Sverrenus som pianist. Murad Effendi er et pseudonym for den østerrikske diplomaten Franz von Werner (1836-1881). von Werner var født i Wien. Han ble offiser i kavaleriet, først i hjemlandet og deretter i Tyrkia, hvor han konverterte til islam. Senere gjorde han seg bemerket som diplomat og konsul for Tyrkia. Han var sekretær for den ottomanske politikeren Mehmed Emin Ali Pasja. Murad Effendis diktsamling Buch der Liebe kom ut i 1869.
Opus 9:
Fiskeren (Der Fischer, 1900) er en opera i 2 akter som Borgstrøm skrev under sitt opphold i Tyskland. Den ble liggende uspilt i komponistens levetid, og fikk sin urpremiere først 14. mars 2003 i Agder Teater i Kristiansand med Kristiansand Symfoniorkester under Terje Boye Hansen. Den fikk ytterligere to oppførelser 16. og 17. mars. En komplett innspilling ble lansert i februar 2024.
Opus 10:
Drei Klavierstücke består av de tre stykkene 1) Menuett, 2) Impromptu og 3) Walzer. De ble utgitt på Warmuths Musikkforlag i 1899.
Opus 11:
Du blege barneskare? Med tekst av Caspari?
Opus 12:
Romanse for violin og klaver eller orkester ser ikke ut til å ha blitt spilt offentlig i Borgstrøms levetid. Det er mulig at han regnet det som et .
Opus 13:
Hamlet, symfonisk dikt for klaver og orkester, ble uroppført av Nationaltheatrets orkester og Johan Halvorsen i Universitetets aula 10. februar 1912.Solist var Karl Nissen.
Opus 14:
Jesus i Gethsemane, symfonisk dikt, ble uroppført av Musikkforeningens Orkester ledet av Iver Holter i Gamle Logen lørdag 12. november 1904.
Opus 15:
Symphonisk Indledning til Henrik Ibsens Skuespil «John Gabriel Borkman» ble uroppført av uroppført av Nationaltheatrets orkester og Johan Halvorsen 14. januar 1905 og gjentatt 17. januar. Dette orkesterverket synes å være ment som en ouverture til Ibens skuespill, men ser ikke ut til å ha vært spilt i noen slik sammenheng.
Opus 16:
Die Nacht der Toten for orkester
Opus 17:
Ingeborgs klage
Opus 18:
To klaverstykker
Opus 19:
Sonate for fiolin og klaver i G-dur ble urfremført 28. november 1906 i Brødrene Hals’ konsertsal, av Gustav Lange på fiolin og Amalie Borgstrøm, komponistens kone, på klaver.
Opus 20:
Poetiske tonebilleder for klaver består av de seks stykkene 1) Ved Vuggen, 2) Kvide, 3) Et Vinterminde, 4) Ballett-Scene, 5) Ensom og 6) Vestenvinden. Verket ble utgitt i to hefter på Brødene Hals Musikforlag i 1908. Tre av dem ble uroppført.
Opus 21:
Fem dikt fra Nils Collett Vogts Septemberbrand («Fem Digte af Nils Collett Vogts Septemberbrand») er sanger med tekster hentet fra diktsamlingen Septemberbrand fra 1907 av Nils Collett Vogt. Tre av sangene, Frossen Skog, Valmuen og Svalerne, ble urfremført i Brødrene Hals’ konsertsal fredag 1. april 1910 av Thorvald Lammers med Eyvind Alnæs ved klaveret. Det øvrige programmet bestod av sanger av Johan Selmer, Agathe Grøndahl og Christian Sinding, foruten stev av Thorvald Lammers.
Opus 22:
Konsert for klaver og orkester i C-dur ble uroppført Borgstrøms klaverkonsert var en del av programmet på Filharmonisk Selskaps Orkesters konsert nummer to mandag 29. september 1919.
Opus 23:
Sørgemarsj til minne om Johan Selmer («Sørgemarsch til Minde om Johan Selmer») ble uroppført lørdag 26. november 1910 i Gamle Logen, med Musikkforeningens Orkester dirigert av
Opus 24:
Symfoni i d-moll ble uroppført lørdag 19. oktober 1912 på Nationaltheatret med Nationaltheatrets Orkester dirigert av Hjalmar Borgstrøm. Den ble også fremført her i 1915 dirigert av Johan Halvorsen.
Opus 25:
Konsert for fiolin og orkester i G-dur ble uroppført mandag 1. juni 1914 i Sangerhallen på Jubileumsutstillingen på Frogner. Solist var Leif Halvorsen og dirigent var Johan Halvorsen. Kongen og dronningen var tilstede. Jubileumsutstillingen var i anledning 100-årsjubileet for Grunnloven, og varte fra 15. mai til 11. oktober 1914. Den lå der hvor Vigelandsparken er i dag, med Sangerhallen på den bakre del av området. I likhet med de øvrige bygningene var den oppført midlertidig, og ble revet etter utstillingens slutt.
Opus 26:
Tanken, symfonisk dikt i seks deler, ble uroppført lørdag 6. januar 1917 på Nationaltheatret med Nationaltheatrets orkester ledet av Johan Halvorsen. Det ble gitt som første post i et program med fire verker, de øvrige var klaverkonsert nr. 2 i g-moll av Saint-Saens, Andante spianato og Grande polonaise av Chopin og Beethovens Leonore-Ouverture nr. 3.Solist i Saint-Saens og Chopin var Ignaz Friedman.
Opus 27:
Bergmannen 1917 ??
Opus 28:
Reformasjonskantaten ( for tenor, bass, kor og orkester med har tekst av Theodor Caspari. Den ble skrevet til Universitetsfesten i Aulaen 31. oktober 1917 i anledning 400-årsjubileet for Martin Luthers reformasjon. Uroppførelsen var ved Studentersangforeningen, Kvinnelige Studenters Sangforening og Nationaltheatrets orkester. Dirigent var Hjalmar Borgstrøm og solister var Olav Sverrenus og Albert Westwang.
Opus 29:
Du ga meg… Caspari 1918 ??
Opus 30:
Åtte sanger til tekster av Cally Monrad. De åtte sangene er 1) Tag min Spænde, 2) Kong Salomo, hvor færdes du, 3) Jeg gaar, 4) Tid – du var en Tyv, 5) Storme, 6) Giv Tid, 7) Til min Mor og 8) En Nat. Verket er tilegnet Cally Monrad. Sangene ble uroppført i Universitetets aula fredag 26. september 1919, av Cally Monrad selv og med Nils Larsen som pianist. På programmet stod også sanger av Brahms og Schumann. Kong Haakon og dronning Maud var tilstede. Konserten var den midterste i en serie på tre konserter som Cally Monrad og Nils Larsen ga i Aulaen. Den første var tirsdag 23. september med sanger av Schubert, Mussorgskij, Glasunov, Debussy, Kjerulf, Grieg, Sinding og Alnæs. Den tredje var torsdag 2. oktober med et rent norsk program.
Opus 31:
Kvintett i F-dur for klaver, to fioliner, bratsj og cello ble uroppført tirsdag 8. april 1919 av pianisten Dagny Knutsen og Johan Halvorsen-kvartetten i Brødrene Hals’ konsertsal. Kvartetten bestod av Johan Halvorsen (fiolin), Hans Hansen (fiolin), Olaf Eriksen (bratsj) og Otto Buschmann (cello). Programmet ble innledet med en strykekvartett av Haydn i G-dur (som refereres til som «nr. 6»). Deretter fulgte Halfdan Cleves sonate for klaver og fiolin i e-moll, med Berit Cleve ved klaveret og Johan Halvorsen i fiolinpartiet, også en uroppførelse. Borgstrøms klaverkvintett ble gitt til slutt i programmet. Den ble oppført av et finsk ensemble under musikkfesten i Helsingfors i juni 1921.
Uten opusnummer:
Elegi
Berceuse
Serenade for violin og klaver (1900)
KILDER
Arbo, Jens. Hjalmar Borgstrøms biografi, i Musik 1925
Gaukstad, Øystein. Hjalmar Borgstrøm, bibliografi, i Norsk Musikkgransknings årbok 1954-55
Store norske leksikon på nett
Norsk biografisk leksikon på nett
Wikipedia
Nasjonalbibliotekets arkiv
avisene
KILDER:
Arbo, Jens. Hjalmar Borgstrøms biografi, i Musik 1925
Gaukstad, Øystein. Hjalmar Borgstrøm, bibliografi, i Norsk Musikkgransknings årbok 1954-55
Store norske leksikon på nett
Norsk biografisk leksikon på nett
Wikipedia
Nasjonalbibliotekets arkiv
avisene
Tittel | Premiere | Rolle |
---|---|---|
Thora på Rimol (Den Norske Opera & Ballett) | 22. nov. 2008 | Komponist, Libretto |
Tittel | Publiseringsdato | Rolle |
---|---|---|
Tora på Rimol [01-introduksjon] | 1895, Musikk | – Forfatter |
Tora på Rimol [01-introduksjon] | 1895, Musikk | – Komponist |
Fiskeren [01-introduksjon] | 1899, Musikk | – Komponist |
Fiskeren [01-introduksjon] | 1899, Musikk | – Forfatter |